|
Fotokurs, hvordan få
bedre bilder.
02. mai 2004
- klokkeslett: 14:05:38
Lys og
eksponering.
Intensiteten på det lyset som treffer motivet, varierer med tiden på
dagen, været og andre faktorer. Med riktig mengde lys på film eller den
digitale brikken vil du få et korrekt eksponert bilde.
Eksponeringen - den mengden av lys som passerer gjennom objektivet en
gitt tid.
Filmens følsomhet.
ISO – verdien (International Standards Organization) angir følsomheten
på filmen eller bildebrikken. Høyere tall jo mer følsom. ISO 1600
trenger svært lite lys, ISO 25 trenger 64 ganger så mye lys.
Blenderåpning.
Blenderåpningen er størrelsen (diameteren) på åpningen i objektivet. Jo
større blenderåpning jo mer lys vil passere gjennom objektivet og
eksponere film eller brikke en gitt tid.
Størrelsen på blenderåpningen angis av tall. Lavt tall gir stor
blenderåpning. Hvert tall på skalaen representerer ett lystrinn, hvilket
innebærer en fordobling eller en halvering av blenderåpningen og dermed
den mengde lys som slipper gjennom objektivet.
Blendertrinnene er som følger:
1.4 – 2 – 2.8 – 4 – 5.6 – 8 – 11 – 16 – 22. Dette er den mest vanlige
rekka og hvert tall representerer ett blendertrinn. Dvs. Blender 16 er
halvparten så stor som blender 11.
Blender 5.6 er dobbelt så stor som blender 8. Går du fra blender 16 til
blender 11 slippes det inn dobbelt så mye lys.
Lukkertid.
Lukkertiden bestemmer hvor lenge film eller brikke utsettes for lys.
Vanligvis bare brøkdelen av et sekund. Lukkertiden, også kalt
eksponeringstiden, bestemmer hvor lenge film eller brikke utsettes for
lys. Jo lengre lukkertid jo mer lys treffer film eller brikke –
uavhengig av blenderåpningen. Lukkertiden angis i brøkdeler av sekund.
Vanlige lukkertider fra lange til korte: 1 sek – ½ sek – ¼ - 1/8 – 1/15
– 1/30 – 1/60 – 1/125 – 1/250 – 1/500 – 1/1000 sek.
Og akkurat som blenderåpningen: Endrer du lukkertiden ett trinn, enten
halverer eller fordobler du eksponeringstiden.
Kombinasjonen blender og lukkertid.
Jo større blenderåpning (mye lys) jo kortere lukkertid er nødvendig for
å gi film eller brikke riktig eksponeringstid. Og omvendt, jo lengre
lukkeren er åpen jo mindre må blenderåpningen være. Objektiver med stor
største blenderåpning blir kalt lyssterke fordi de tillater korte
lukkertider. Et eksempel. En liten blenderåpning som bl. 16 kombinert
med lang lukkertid1/2 sek., vil gi akkurat samme eksponering som bl. 11
og og lukkertid ¼ sek. Her er blenderåpningen doblet og lukkertiden
halvert.

Plansjen over
viser at det blir samme eksponering i kombinasjon blenderåpning og
lukketid, hvis du halvere lukkertida må du doble blenderåpningen.
Det du oppnår ved forskjellig bruk av blenderåpning er forskjell i
dybdeskarpheten.
En annen ting som forandrer på skarphetsområdet eller dybdeskarpheten er
brennvidden på objektivet.
Dybdeskarphet.
Evnen til å kontrollere dybdeskarpheten er en av flere faktorer som
skiller den litt viderekommende fra ”knipseren”. Dybdeskarphet er
enkelt sakt det avstandsområdet i motivet som blir gjengitt med
akseptabel skarphet. I virkeligheten er kun det planet du har fokusert
på som blir gjengitt med optimal skarphet. 1/3 foran og 2/3 bak kaller
vi ”tillatt” uskarphet. Det er flere faktorer som påvirker
dybdeskarpheten, hittil har jeg påpekt blenderåpningen, men også
brennvidden på objektivet vil påvirke dette.
Et 15mm objektiv har et skarphetsområde fra nesten null til nesten
uendelig ved liten blenderåpning. Et 600mm har bare noen få cm.

En takk til
Eskil Olsen
Rana Kameraklubb
som vennligs gav meg tillatelse til å legge ut denne informasjonen.
Husk å besøke denne hjemmesiden:
|